Utflukt i vinens tegn

Det tar ikke lang tid før praten går varmt mellom bordene. Det kan selvsagt ha noe med vinens fortreffelighet å gjøre.

– Det finnes knapt noe som samler folk slik mat og vin gjør, kommenterer de tre venninnene fra Østfold som har invitert meg til bords.

Den gode stemningen de bidrar til er som en bekreftelse på nettopp det.

Kvalitetshopp

Kommer du utenfra er ikke Limnos et sted du umiddelbart forbinder med vin. Øya virker naken og uregjerlig, og den vulkanske jorden skrinn. Men under den tilsynelatende karrige overflaten er jordsmonnet ofte rikt.

Denne gaven fra naturens side har fostret en vinkultur som går helt tilbake til førkristen tid. En av dem som nevner «limnio» og denne eldste av Hellas’ druevarianters fortreffelighet er Aristoteles, antikkens største tenker.

– Som en kjenner av det gode liv satte Aristoteles tydeligvis pris på de stedegne druenes karakter, forklarer Eleftheria Konstantara, som vokste opp på Limnos.

Hun mener vinene på Limnos ikke står særlig tilbake for det du finner på andre siden av Det joniske hav. Tvert imot. Hellas og Limnos – en øy som har beholdt mye av sin opprinnelige egenart – har tatt kvalitetsmessige kvantesprang det siste tiåret.

Siden antikken

Eleftheria tar folk med på vinturer rundt om på øya. Utfluktene hennes er tydeligvis populære. Alle bordene er besatt når vi benker oss til med glassene foran oss på geledd, og Eleftheria begynner sin utlegning om vinkulturens spennende vandring. I verden og Hellas generelt, og Limnos spesielt.

– Min interesse for vin er knyttet til barndommen, til minnene jeg har fra da jeg vokste opp, forklarer Eleftheria når foredraget er over og hun tar en runde rundt til bordene.

Som i de fleste kulturene rundt det nordlige Middelhavet var vinen en like naturlig del av det greske måltidet, nesten som salt og pepper er det på våre breddegrader.

Foredraget har gjort oss litt klokere, både på Limnos som ferieøy, men også som et sted velegnet for vindruer. Hun forteller om Hefaistos, den greske ildguden, som ifølge legenden hadde smien sin på Limnos, og om de stedegne druene her – som nevnte Limnio og Muscat – som trives i den næringsrike, vulkanske jorda.

Et faktum som blant annet forklarer hvorfor øya ble en sentral vinprodusent for mer enn 2000 år siden.

Innimellom skjenker Eleftheria raust i glassene. Vi har god tid, selv om vin-kooperativet i utkanten av Myrina bare er første stopp.

Kraftige saker

Litt lengre inn på Limnos – et steinkast fra en av Limnos’ mest populære spisesteder – blir vi skjenket en betydelig kraftigere sak. Tsipouro er en aperitivo som spritmakeren Nicolaos understreker ikke må forveksles med den langt mer kjente ouzoen.

– Denne holder seg til oppskriften, forklarer han.

Nicolaos holder til i utkanten av den lille landsbyen Sardes et stykke inn på øya øst for Myrina. Skjulet vi befinner oss i minner mest om en illegal operasjon der lyset fra gatelyktene ikke rekker helt frem. Den pirrende følelsen av noe lyssky forsterkes av skumringen som gradvis omslutter oss.

– Skål, sier Eleftheria, som nipper til «ildvannet» som i hovedsak er laget på de druene som ikke egner seg til vin.

Spriten holder 50 prosent, og er dermed noe de fleste utsetter til etter middagen.

Den venter på oss et par hundre meter lengre ned i gaten, så vi nipper forsiktig til de to variantene som tilbys – med eller uten anis.

Når vi etter en liten halvtime vandrer mot middagen har taverna Mantella begynt å fylles opp.

– Her er det en god blanding av både lokale og besøkende, forklarer innehaveren når han geleider oss til bordet.

– Det lover godt for fortsettelsen, sier mine bordvenninner før han tar bestillingen av drikke.

– Vin, sier rekken av forventningsfulle middagsgjester på hver side av langbordet nærmest i kor.

Det tegner til å bli en sen kveld….

Tekst & bilde: Bjørn Moholdt, reisejournalist