Spis deg gjennom London
Spis deg gjennom London

London er mer enn raske kebabs og fete karryretter. Clasico gir deg inspirasjon til en annerledes kulinarisk opptakt til en fotballtur i den engelske hovedstaden.

Av Søren Sorgenfri, Magasinet Clasico



London er episenteret for all fotballturisme. Ikke minst for oss med rødfargede pass. Fra Oslo, Bergen eller Trondheim er det bare snaue to timer flytur – og ofte er det veldig billige flyreiser til den engelske hovedstaden – med sitt vell av fotballkultur som venter. Bare i Premier League er det seks klubber med base i hovedstadsområdet og ni flere i divisjonene like under. Kort sagt. Det er noe for enhver smak, og uansett om du er ute etter Premier Leagues verdensstjerner og billettpriser, som ofte runder 1000-lappen, mens det er lavere priser i de lavere League One og Two.

For meg går mitt første møte med engelsk fotballkultur tilbake til mars 1996. Selvfølgelig regnet det, men Stamford Bridge var tettpakket. Utenfor stadion ble det solgt små bløte burgere og masse poser potetgull fra raskt sammensatte boder. Ved inngangen, der ungdomsskoleelevene våre fra Næstved skulle inn, stod en gruppe betjenter og et par kronede Chelsea-fans. En av dem holdt en hånd for ansiktet for å holde sammen hans blødende nese eller det som var restene av den. Hooligans levde i beste velgående på 90-tallet, og denne karen her hadde kommet på kant med en gjeng Queens Park Rangers-fans. Kampen endte 1-1 og utmerket seg med legender som Ruud Gullit, Dennis Wise og Mark Hately.

Siden den gang har jeg besøkt Brentfords Griffin Park, Charltons The Valley, Millwall's The Den, QPRs Loftus Road og Wimbledons Kingsmeadow. Så det er fortsatt noen blanke flekker på fotballkortet for meg, som betyr at jeg fortsatt har mye å se fram mot – og det er alltid kjempestas å reise til England på fotballoppdrag.

London trenger ingen videre presentasjon. Big Ben, Tower, Shakespeares teater og alt det der. Hvis du ikke allerede har sett dem, vises de i alle slags turistbøker og magasiner i hopetall.

London er også en jungel av overnattingsmuligheter, og til tider et forvirrende transportsystem. Slipp deg løs! The Underground fungerer langt bedre enn sitt rykte, men beregne god tid, spesielt når det gjelder flyplasstransport ved hjemreisen. Da ønsker du virkelig ikke å sitte fast på T-banen.

Hensikten med denne teksten er ikke å guide deg gjennom transport- og hotelljungelen. Det får du finne ut av selv, men om du sitter med Clasico i hånden, er det store sjanser for at du som fotballfan allerede har vært i London, og heller ikke trenger å få brettet ut hele Londons innholdsfortegnelse.

Min tanke er å presentere en alternativ dag med fokus på det kulinariske i forbindelse med en fotballreise, som for eksempel – om du skulle ha invitert med kjæresten. Romantikk og fotball kan forenes. Blir det sagt!

En kopp te i verdensklasse

Vanligvis er en fotballreise til London assosiert med en guttetur. En håndfull karer for å se litt ball, røyke på puben og ikke mye annet.

Selv har jeg gått ned den gaten mer enn en gang, og ganske typisk foregår en tur omtrent som dette. Man lander sent på ettermiddagen en fredag. Finner sitt hotell eller annen type overnatting. Deretter inntas det litt mat på en pub og resten av kvelden fortoner seg som en sky av pint’s. Lørdag morgen våkner du med fredagens sår og finner et snusket sted - en greasy spoon - og starter dagen med en full engelsk frokost. Nedtynget av fet mat og tømmermenn, er du klar for litt shopping eller mer pub – før kampstart kl. 15:00 engelsk tid. Så bærer det som regel tilbake til puben. På søndag samler du opp de triste stumpene av deg selv og reiser hjem. Og det hele har garantert vært morsomt.

Jeg vil anbefale å reise på torsdag kveld eller fredag morgen. Etter å ha sjekket inn på hotellet eller leiligheten, ta turen til Kings Cross. Her er det et matmarked fra onsdag til fredag. Jeg vil si at The Real Food Market er mer enn et matmarked, og ofte er det arrangementer her med små plateselskaper eller andre kreative selskaper som går hånd i hånd med engelske herligheter. Det er her du finner paier som moren din hadde bakt dem – hvis hun var en skotte. Ai, lad.

Dette er ikke en dag for stiletter, så hold deg til sko som er behagelige å gå i, før du tar turen fra Kings Cross til Hyde Park. Ta turen innom Madame Tussauds voksmuseum om du absolutt higer etter å se en turistmagnet. Turen tar omtrent en time og tar deg til det fasjonable Chelsea.

Spis deg gjennom London på Food Market

Her finner du The Rosebery Lounge på hotellet The Mandarin. Lounge forbinder man gjerne med cocktails, men det gjelder ikke her! Det handler om te. På luksusmåten, og la det være sagt med det samme. Hvis dere er fem seks gutter som allerede er litt i støtet, så er det ingen grunn for dere å komme hit.

Rosebery Lounge er en kulinarisk institusjon innen den engelske te-kulturen. Hit kommer kongehuset og lignende gjester fra de høyere luftlagene, man oppfører seg naturligvis deretter. Det er ingen snobbete stemning her, men personalet ter konseptet ettermiddags-te svært alvorlig. På den gode måten.

Med sin flott utsikt over Hyde Park fra store hotellets fantastiske lokaler, blir du presentert et utvalg av verdens beste te, samt et imponerende regiment av små sandwicher, kaker og scones av en slik kvalitet – at selv den søteste tanna får bakoversveis. Alt er bakt og tilberedt fra bunnen av, og det kan du virkelig smake! Dette er sabla gode saker, og te-mester Ludovic Coco guider sine gjester kompetent gjennom te-menyen. Jeg er til daglig en hard core espresso-fan, men Ludovic Coco klarte å overtale meg til en japansk grønn te. Den tok jeg raskt til mitt bryst. Du har plass og bord tilgjengelig i to timer, med kaker og smørbrød ad libitum, og det er timer i herlig selskap og flotte omgivelser. Og ja, selvfølgelig er det i fine feminine omgivelser, men et par fotballgutter kan lett lande i de myke stolene og fikse verdenssituasjonen over en god kopp te. Og et lass kaker. Det sier seg selv at man ikke får denne luksusen kastet etter seg. Det koster omtrent 500 kr per kuvert avhengig av pundprisen. Til gjengjeld får du te og en opplevelse for livet.

Spis deg gjennom London og smak på vilt

Vilt nok

Deretter er det klart for å gå en tur i Hyde Park og forbi Speakers Corner. Derfra bort til Oxford Street – dersom strømmen av shoppere og butikker frister. Etter en times spasertur satte vi kursen mot Fulham. Vi gikk via Fulham Road og forbi Stamford Bridge til den lille Walham Grove-veien. Her ligger The Harwood Arms. Londons eneste gastropub med en Michelin-stjerne, og følg med nå; Bestill bord! Folk er villige til å selge sine vitale organer for å få en plass i denne lille og veldig koselige puben.

I dag forbindes engelsk mat stort sett med mat fra koloniene. Indiske karriretter dominerer de engelske smaksløkene, og Fish and chips er omtrent det eneste ekte engelske du fortsatt finner på menyene. Harwood Arms har gått tilbake i tiden, og funnet frem til det klassiske engelske landkjøkkenet. Fokus på vilt, eller det som i italiensk mat kalles gårdsdyr. Med andre ord kan ender, kaniner, høner og lignende vesener i stor grad ta vare på seg selv og leve av det de nå finner på gårdsplassen eller i hagen. Det er vilt, eller sprøtt, det grunnleggende konseptet til The Harwood Arms.

For en prisbelønt Michelin-restaurant er prisnivået på The Harwood Arms en hyggelig overraskelse. 42 pund for en tre-retters meny. Så vi er lander under £ 400 for en overbevisende og mettende matopplevelse. I tillegg kommer drikke. Med tre menn som ikke holdt igjen noe, landet vi på 1700 kroner. Det er godkjent.

Maten og presentasjonen er solid. Her er det ingen dekadente ideer, men retter som fokuserer på sesongens engelske vilt- og grønnsakssesong. Retter som kanin med kål og kastanjekrem og langstekt rådyr gjorde stor lykke ved vårt bord. Well done! Det er ingen overraskelse at vi satte pris på at rare ingredienser ikke ble brukt, så poteter og saus er selvfølgeligheter hele veien, som det jo skal være på i en spisestue som i utgangspunktet er en pub med pubkjøkken. I Harwood Arms-saken er vi dog på et eksepsjonelt høyt nivå.

Spis deg gjennom London - Desserter

Bord med en blendende utsikt

Mat er, tross alt, beklager begrepet – en smakssak. Det er absolutt ikke slik for alle, at poteter, kål og kjøtt fører til ren lykkerus. Vi lever tross alt i en tid med frykt for karbohydrater og fett. Det kan også være at du rett og slett ønsker å avslutte kvelden med en mindre jordnær opplevelse enn The Harwood Arms, og her nevnes Sushi Samba som ligger i byens finansdistrikt, i nærheten av Liverpool Street.

I kontortårnet Heron Tower i Bishopsgate, huses den kombinerte cocktail- og sushibaren i 39.de etasje, noe som naturligvis gir en fantastisk god utsikt. Om kvelden eller om natten lyser millionbyen opp med neonlys i uante mengder, og du sitter på den første parkett med utsikt over nabobygningen «Agurken». Bygningen som ligner på romraketten fra Tintin-album. I tillegg ser du en mengde andre høye bygninger på nært hold.
 
En ekspressheis tar passasjerene i et rasende tempo fra første til 39.de etasje på et blink, og her trer du inn i den blankpolerte baren og den nærliggende restauranten. Jeg nevner det. Her er det kleskode, og du – ta med deg det store kredittkortet. Det er ingen rabattkvelder, og de fleste gjestene kommer for å bruke penger og vise at de gjør det. Det er trange og dyre designerkjoler i selskap med pene bukser og store lommebøker.

Sushi Samba er, som navnet hentyder, er først og fremst inspirert fra Japan, men med betydelige innspill fra brasiliansk mat og inspirasjon fra Perus indiske kjøkken. Det sistnevnte kjøkkenet rir London som en kjepphest for øyeblikket. Vi gikk for sushi. De søramerikanske rytmene lar vi vente på oss til en annen gang. Hvis man skal være en smule kritisk her, er fusjonssushien og sambaen litt pussig. Sushi er japanske dyder per excellence - estetikk, renhet og stramme linjer, mens samba er mer 'se på meg, nå rister jeg rumpa'. Umiddelbart har disse to lite med hverandre å gjøre, men nok om det. Det fikk meg bare til å tenke.

Cocktailmenyen er av høy kvalitet med en en rekke japanske ingredienser - ikke minst mange forskjellige varianter av risvinen sake – og sushien er, om mulig, så god som den du finner i Tokyo. Heldigvis er vi langt fra de kjøleskapsvariantene vi så ofte blir møtt med på norske sushi-spisesteder, og Sushi Sambas meny favner bredt. Dette er åpenbart et sted for en kjærestemiddag eller bare en eksklusiv kveld med gutta. Husk at om du møter opp godt beruset eller er feil kledd, så kommer du ikke inn. Utsikten er det derimot verdt å ta seg litt sammen for.

Vi besøkte baren rett før midnatt på en torsdag kveld, og det var mye liv og mange gjester. Vi fikk kjempet oss til en vindusplass, og lot cocktails og lun sake få selskap av et stort fat sushi. Den totale regning kom på 2650 kroner. Som sagt, det koster litt. Selvfølgelig kan regningen kappes ved å holde seg til en cocktail eller to. Da snakker vi et annet prisnivå.

Sushi Samba ligger vegg i vegg med den berømte Duck and Waffle-restauranten, som holder til i etasjen under. Jeg anbefaler bordreservasjon på begge steder. Ellers kan det fort bli en lang kveld i køen utenfor, selv om utsikten er verdt å vente på, føles det classy å kunne gå rett inn i ekspressheisen opp til de eksklusive gemakker.

Sushi Samba – 110 Bishopsgate, Heron Tower, 39. etasje

Duck and Waffle –  110 Bishopsgate, Heron Tower, 38. etasje

The Harwood Arms, Walham Grove, Fulham

The Rosebery Lounge, The Mandarin Hotel, 66 Knightsbridge

The Real Food Market, Kings Cross station.

Spis deg gjennom London - middag med Utsikt